Gatelangs i New York

Dag 3 og vi bestemte oss for å gå for å få med oss masse på turen. Vi startet med en god frokost og trasket i vei.

Er overrasket over alle de nydelige parkene som finnes i byen. Trær, blomster og vakre steder å sette seg ned.

Man har også tenkt på de med fire bein.

Flatiron building – den har fått navnet etter formen. Tomten var som et strykejern, og bygningen ble bygd der etter. Kult.

Flotte gamle kirker side om side med moderne skyskrapere. Byen byr på motsetninger.

Vi hadde starter turen fra hotellet i Soho (lower Manhattan) – og gått oppover mot Empire og 5th aveny. Ennå en park gikk vi igjennom og her var det et sjarmerende marked.

Her ble det solgt blomster, krydderurter, mat og grønnsaker.

"Make America great again" – Trump var nok ikke her, men du verden for er sikkerhetsoppbud. Her burde man ikke stoppe unødvendig – bare gå.

Vi gikk forbi Rockefeller center og nærmet oss virkelig smørøyet på 5th aveny. Særlig for de med tykk lommebok – nå startet vindusshoppingen 🙂 Men først innom Victorias Secret. Her ble det handlet litt, og sett på de fantastiske antrekkene som har prydet catwalken på den eksklusive Victoria Secret visningen. Disse var flotte.

The Plaza måtte vi innom. Her kan vi jo ikke annet å tenke på enn Hjemme alene i New York. For et flott hotell.

For en nydelig lobby sim lukte deilige liljer. Her var det eksklusivt.

I kjelleren her åpenbarte det seg et helt fantastisk matmarked. For en matentusiast som meg var dette utrolig artig. Vi kjøpte med oss deilig mat herfra.

Vi kjøpte med deilig lunsj og valgte å kose oss i Central park. Atmosfæren her må bare oppleves.

Central park MÅ oppleves om du skal hit.

Utrolig med en dyrehage inne i en park. Her var det mange eksotiske og spennende dyr å se.

Sjarmerende seler som lagde show for oss. Disse viste virkelig å by på seg selv.

Vakre innsjøen i Central park. I gamle dager var dette vannreservoaret til innbyggerne i New York.

Å gå fra Lower Manhattan til midten av Central park tar på, så skal du på tur hit – velg gode sko.

Litt forfriskninger må da til.

På vei fra Central park gikk ned 5th aveny, og tilbake mot hotellet. Vi hadde vært ute i 11 timer, og skrittelleren viste at at vi rundet 30 000 skritt idag. Det er det verdt.

Utrolig varmt var det, så vi var glade når vi kunne sitte i en park og spise mat. Her i Madison square garden var det masse mennesker og bespisning ute. Flott.

På menyen har hugder egen meny 🙂

Her fant vi kjeden Shake shack, og selv om køen var lang gikk det fort. Nyyydelig fastfood i en kul og flott park.

Koselig å sitte her og spise i deilig sommer varme.

Dag 4 i morgen, og da blir det shopping.

New York – dag 2

Idag startet også dagen kl. 6 her i New York. Kroppen sitter igjen i norsk tid. Det positive er at vi får mye ut av dagen. Idag ble det frokost på hotellet, også kapret vi en taxi. Det bar rett til Rockefeller center, og Top of the rock.

Tidlig om morgenen går det raskt med taxi. Man kan også bruke metroen til å forflytte seg, men vi syntes det er OK å se litt. Et alternativ er å kjøpe pass til Hop-on-hop-off bussene.

Vi ankom Rockefeller center i et fantastisk vær. 14 grader, sol og vindstille. Vi måtte faktisk gå til innkjøp av solkrem, fordi nesa mi allerede ble rød i går. Forventningene til Top if the rock var store, men ikke ante jeg at alt overgikk de. For et fantastisk sted og utsikt. Selv ikke høydeskrekken min slo inn her – utrolig nok.

Vi valgte Top of the rock til fordel for Empire state building. Grunnen til det er at vi har fått mange gode tips om dette – og vi ønsket å se Central park herfra. Utsikten skuffet ikke – dette overgikk alt vi hadde tenkt.

Vi hadde hørt at Magnolia bakery lå i Rockefeller center – og gleden ble stor da vi fant ut at det stemte. Vi kunne ikke la være å kjøpe med banana puddingen, som jeg har hørt så mye om. Den var ille god – anbefales.

Cupcakesen ble beundret og kjøpt med for å nytes på pikniken i Central park senere.

Etter den overveldende utsikten gikk vi gjennom deler av Central park til The national history museum.

Vi startet i sommerfuglrommet og gikk gjennom hele museet. Her var det utrolig mye spennende å se på. Vi kosa oss.

Etter noen timer på museet kjøpte vi med oss mat, og ruslet for å ha pikniken i Central park.

En rekke matvogner utenfor museumet, som solgte spennende mat – og sunn drikke. Vi fylte opp sekken – tid for lunsj i Central park.

Central park var akkurat som på filmene, så utrolig flott. The boathouse, dammene, gateartister, ekorn, vakre magnoliatrær, sandvolleyball, baseball, robåter, masse mennesker som kosa seg på gresset i den varme vårsola. Har så masse bilder på kameraet, så flere bilder får komme senere. Her er iallefall noen.

Magnolia bakery skuffet ikke.

I går little league baseball – idag old boys match. De syntes det var stas med norske tilskuere 🙂

Etter Central park startet vi å gå mot Madison square garden. Måtte jo forevige oss på Times square. Her var det utrolig mye mennesker, lys, biler og støy. Store kontraster til parken.

På Hooters. Vi prøvde oss riktig nok på Hard rock cafe først, men der fikk ikke Fredrik sitte i baren og drikke cola. Han er ikke 21!!!!! Her kom dobbeltmoralen frem. Han måtte sitte på et annet bord. Derfor valgte vi å gå videre. På Hooters var ikke det noe problem.

Vi ladet opp til kamp på Hooters. Artig og veldig koselig. Det skal sies at jentene ikke er så lettkledde, og det var også gutter som stod i baren. Likestiling her nå altså.

Vi er klare til kamp. For et liv – og for en hall.

I forkant av kampen skulle fansene pris deles ut. "Steven McDonald Extra Effort Award". Dette er etter en politimann som ble skutt og såret i sin tjeneste. "Ett år etter opprettet New York Rangers en hederspris til ære for McDonald, «The Steven McDonald Extra Effort Award», som siden 1987/88-sesongen er blitt delt ut årlig til den spilleren som fansen i størst grad synes har gjort en ekstraordinær innsats." (Nettavisen). Han har selv før overrakt prisen, men døde i januar i år. Det var sønnen og enken som nå kom på isen for å dele den ut. Da de kom på isen ble de mottar med en enorm hyllest. Hun gråt, jeg gråt og det gjorde store menn ved siden av meg og mange andre også. Rørende.

Prisen er vunnet av Zuccarello både i 2014 og 2016. I år var det mange som tippet at den ville gå til kapteinen på laget McDonaugh. Masse flott ble sagt om spilleren som ville få prisen "Prisen går til en jeg er stolt over å kunne kalle en venn, sa Steven McDonalds sønn Conor McDonald, som også jobber i New York-politiet". Årets vinner er: Zuccarello.. Wow – hele hallene eksplodere og Zuuuuuuu runget gjennom hallen. Vi fire skrek oss hese, og da var jeg skikkelig stolt av å være norsk i Madison square garden. Vi skjønte at vi overværte noe veldig stort. Skulle så gjerne ha viftet med det norske flagget nå – men det hadde vi glemt på rommet. Så gråt jeg litt til når Zuccarello omfavnet enken i Johaug/Konge stil. For en varme den lønnen utstrålte. Dette står det nok om i nyhetene hjemme idag.

Kampen ble vunnet av New York Rangers, og vi gikk hjem fornøyde og litt emosjonelle. Dette hadde vært en stor kveld på mange plan. Utrolig å oppleve den store populariteten Zuccarello har her. Vi fikk virkelig oppleve dette her.

Vi høres!!

New York – dag 1

Når man står opp kl. 06.00 i New York da får man gjort mye.

Startet dagen med frokost på The butcher's daughter, Soho. Kan virkelig anbefales.

Etter frokost gikk vi ned til Battery park og tok fergen Staten Island ferries. Her hadde vi fått et godt tips, for fergen kjører forbi Frihetsgudinnen og Ellies Island- og er GRATIS. Her står det mange selgere utenfor som vil selge deg billetter til andre ferger, men ikke la deg lure. Vi sparte 100 dollar her.

Litt vind, men deilig med sol – og en fantastisk utsikt. Fergemannen hadde familie i Norge og syntes det var stas å snakke med oss.

Etter fergeturen gikk vi igjennom Battery park, som er et minnesmerke for falne under 2. verdenskrig. Nydelig område.

Våren har virkelig kommet til New York.

One World Trade center

Vi så One World Trade senter like ved, og tok turen dit. Det var utrolig sterkt. New York er en by med mye lyd, men rundt memorial vannfallene var det helt stille. Så gripende å stå her hvor så mange mennesker mistet livet i den forferdelige 11. september. Her rant tårene – sterkt. Et fantastisk flott minnesmerke.

At det er blomst ved navnet betyr at personen har bursdag den dagen.

Smorgasburg er et sted i Brooklyn som har et populært matmarked med pop-up boder med mye forskjellig mat. Dette er åpent lørdag og søndag fra april – september.

Jeg hadde lest om dette på Instagram og er så glad for at vi fikk oppleve dette som er litt på siden av New York.

Her var det utrolig mye godt å velge i. Masse spennende, fargerik og gode smaker.

Emilie valgte mozzarellasticks.

Espen spiste en slags buns med pulled pork.

Etter mat var det tid for drikke. Brooklyn brewery ble grunnlagt i 1988, og vi tok turen for omvisning og smaksprøver. Her måtte passet opp – streng identifikasjon. for å sjekke om vi var over 21 år 🙂 🙂 Er litt usikker på om de skjønte passet, for Fredrik på 19 år gikk rett inn.

Utrolig kult sted, og god øl.

Neste på to do-lista var Brooklyn bridge. Vi valgte å gå igjennom mesteparten av Brooklyn, og det var hyggelig. Utrolig flott – og stedet er etter vi fikk vite oppgradert veldig i løpet av de 5 siste årene. Det er nå en populær del av New York. Herlig atmosfære.

Jammen havnet vi ikke midt oppi en JR-baseball match også. De var så flinke – sjarmerende. Og det var helt fullt av tilskuere rundt banen. Moro å gå rett inn i det ekte hverdagslige Brooklyn.

Majestetiske Brooklyn bridge – for et byggverk. Utrolig kult å gå over her, og i nydelig vær uten en sky på himmelen.

Fredrik på Brooklyn bridge

Turen tilbake til hotellet gikk gjennom Chinatown med mye fristende.

Nå er det litt avslapping før vi skal ut å spise på The mercer kitchen i Soho. Til nå har vi gått 27 000 skritt, så vi får fylle på med noen kalorier.

Vi høres 🙂

IS MED SØRLANDSCHIPS

I bursdagen i går var det virkelig en ting som slo ann, og det var is med Sørlandschips. Ingen av gutta hadde smakt dette før, men de syntes det var kult, og at det smakte godt.

En artig og enkel dessert som slår ann i sommervarmen.  Kanskje noe for St.hansaften ?

Jeg brukte tre liter vanilje is, en pose non-stop, sjokoladesaus og 1/2 pose Sørlandschips.

   

 

                                 

 

Bursdagsfest i hagen

Sommerferie og bursdagsfest

Min sønn fyller år i februar, men vi valgte å utsette bursdagen til siste skoledag – litt sent, men godt. Da blir det de nærmeste kompisene i hagen på volleyball, bading, pølser, is og kaker. En flott guttegjeng er det som kommer og jeg har pyntet litt for dem. Kanskje ikke så veldig guttete, men det er jo midtsommer så da ble det en liten St.hans-look. Nå er brownies i ovnen og jeg venter gutta snart – som både skal feire bursdag og siste skoledag. Mon tro om jeg får karakterutskriften med en gang? 🙂 Sol er det iallefall og de kan kose seg i hele dag.


Disse søte tallerkenene arvet vi etter onkelen til mannen min – de ser så fine å dekke på med, og er så sommerlige.

 

 

Ganesha og Vivaldi

I dag har jeg vært vikar for  en herlig 3. klasse.

I 1. time var det musikk som stod på planen og Vivalids “Summer” skulle være inspirasjon. På arket jeg hadde fått utdelt som vikar stod det at jeg skulle spille 1. sats, for så å prate litt om bilder de dannet seg i hodet. Så skulle 2. og 3. sats spilles av… Men -jeg er ikke veldig god på dette med satser osv. så om de fikk med seg 1. og 2. stats i ett kan godt hende – det får jeg bare innrømme. Men det som var så bra var at elevene virklig levde seg inn i musikken. Når vi skulle prate om bildenen musikken skapte var det ikke måte på kreative og herlige bilder de ville fortelle om. Alle armene i været, og det var så vidt de klarte å ikke snakke i munnen på hverandre. Det var bilder som: ballerinaer, sommerfugler, båtturer, is, strandliv, kjærlighet på pinne og blomsterenger. Så her var det mye å prate om og ta tak i. Tror nok også at  bildenen i tankenen gjenspeilet det som står fremfor de: late dager på stranda, is spisiing, båtturer og sand mellom tærne. Det som er helt sikkert er at Vivaldi virklig inspirerte til gode samtaler og flotte tegninger. 

Jeg kunne jo ikke unngå å få bilder i hodet selv, : og mitt bilde var at en bie fløy gjennom en blomsterenga.  På jakt eller blomsten -eller var det bien?? 🙂

GANESHA OG RLE

Ganesha i hinduismen er guden med elefanthodet. Det er en fortelling som alltid slår ann hos elevenen – allerede mens jeg viste bilde på pc`en var det flere hender i været: Hvem er det? Hvorfor har han elefanthodet? Er han dame eller mann?  Hviket dyr har den guden? Her var bare et bilde som skulle til for å vekke nysgjerrigheten. Reflekterte spørsmål også syntes jeg siden de spurte: Er det dame eller mann? ? Ikke lett alltid å se hvilket kjønn en hindusistisk gud skal forestille – men så der det jo også sånn at de både har en feminin og en maskulin side.  De fikk svar på sine spørsmål og fortellingen om hvorfor han har elefanthodet.  De fant også ut at neste gang skulle de be til Ganesha før en prøve, for da ble de kloke 🙂 Supert- da lærte de litt i dag også. Men hva de skulle si i den bønnen var de litt usikre på….  Men det kommer nok når de sitter å øver på hva som er forskjell på adverb og adjektiv, eller kanskje hvordan man regner med brøk ? 🙂  

 

 I dag er det ikke bare eleven som har lært (forhåpentligvis har de lært litt). Jeg har også lært: du må være forberedt på å svare på de mest uventede spørsmålene, og ikke minst at visuelle hjelpemidler i læring stimulerer sansene og er med på å skape nysgjerrighet, som er et godt utgangspunkt for læring. 

Når jeg opplever slike gode dager i klasserommet – er jeg så trygg på at jeg virkelig har valgt riktig. 

Samtidig er det utfordringer i løpet av dagen, som kan gjøre deg usikker, og pedagogikken man har lært kverner rundt i hodet – på leting etter strategier for hvordan takle en situasjon som brått oppstår. Her har jeg mye å lære, samtidig er det også da jeg virkelig lærer. Når jeg som lærer står midt i en situasjon som trenger en avgjørelse der og da – og jeg har ingen fasit fordi alle elever må takles forskjellig. Når løsningen jeg velger viser seg å være god både for meg og eleven -tenker jeg uansett: vi som tar lærerutdanningen skulle hatt mye mer praksis. Det er i skolehverdagen man lærer -blant kollegaer som gir deg gode råd og backer deg opp, og blant mangfoldet av elever som gir deg både utfordringer og glede.  Så Kristin Halvorsen: send lærerstudentene ut i mer praksis – blant drevne lærer i faget pedagogikk som veiledere. Skolen har et mangfold av elever, og ikke alt er like lett å lese seg til.  Erfaringer fra situasjoner, både gode og utfordrende,  må oppleves og dras erfaringer fra. 

Det var dagens opplevelser så langt og en liten oppfordring fra meg….

Hu Kristin er jeg ikke sikker på leser bloggen min, kanskje jeg får sende henne en link 🙂

 

 

Bokanmeldelse – Tirsdagsdamene

 

Med denne anmeldelsen fra Bokklubben kastet jeg meg over boka med stor iver.

Bokkilden:

Fem venninner på pilegrimsferd. En henrivende og til tider komisk roman om en reise som forandrer alt. I 15 år har de vært bestevenninner. Hver første tirsdag i måneden treffes de fem damene i sin franske yndlingsrestaurant, og en gang i året hygger de seg med en felles weekendtur. Men dette året er alt forandret: Judith er nettopp blitt enke og vil foreta en pilegrimsreise til Lourdes i sin avdøde manns fotspor. Fylt av omtanke for sin sørgende venninne, beslutter Tirsdagsdamene seg for å følge henne på reisen. Underveis kommer de fem damene litt etter litt på sporet av en hemmelighet, som får konsekvenser for alles liv og setter deres vennskap på en hard prøve. En av Europas mest solgte bøker det siste året.

 

Min anmeldelse:

Det er fascinerende å lese om 5 herlige damer som er så forskejllig fra hverandre. Det preges ved at det skapes en del humoristiske scener, som gjør at man trekker på smilbåndet. Ellers mener jeg plottet i boka kommer litt utydelig frem, men desto større er overraskelsen  for leseren når det avsløres. Boka er lettlest, men med litt mange rare orddelingsfeil, som irriterer til tider. Savner en litt mer gjennomført rød tråd i historien. Forfatteren bruker mye retrospektiv fortellerteknikk og med hele 80 kapitler fordelt på 287 sider blir det litt oppstykket. Savner litt flyt – men til syvende: en grei bok om 5 herlige  damer på tur. 

 

Hvit kabeltrommel

Har vært tidlig opp i dag, og hatt en hard spinning økt.. puh.. merker det er lenge siden jeg har trent. Var på tide å komme i gang igjen nå.

Når jeg kom hjem kastet jeg meg over malingsspannet og fikk beiset kabeltrommelen. Ble den ikke fin? Det syntes jeg,  og nå gleder jeg meg til den tørker slik at jeg får pyntet litt.  I mellomtiden tar jeg med meg barna på en lunsj i Gamlebyen. Der er det markedsdag og kanskje finner vi noe fint? 

 

Aker brygge i dag – men hvor spise?

Mannen min skal seile Færderen til helga, og skal samtidig i et ærend i Oslo i dag. Da blir det slik at jeg må inn å hente bilen, fordi det er dårlig plass til den på en seilbåt 🙂

Det blir toget innover for meg, også blir det middag på Aker brygge. Det var mannen min som ba meg med ut siden jeg har vært en slik flink student. Gleder meg veldig for det er så lenge siden vi har vært ute å spist sammen. Men hvor skal vi gå?  Pleier alltid å gå på D/S Louise, men har lyst til å prøve noe nytt. Har hørt det er bra på Olivia på Tjuvholmen som er italiensk. Ellers så er jeg veldig glad i sjømat kanskje: Tjuvholmen Sjømagasin…  Eller hva med TGI Friday`s ? Skikkelig amerikansk… Eller Jacob All ? Vanskelig dette, og blir jo nesten sulten allerede 🙂

Har dere noen tips til meg ?

Olivia: her ser det jo riktig så koselig ut 

Tyvholmen Sjømagasin: nam nam

TGI Friday`s: skikkelig amerikansk

 

 

Fobi for fisk – en latterlig historie fra meg


Dagens middag på grillen: makrell

 

Ikke det at jeg ikke liker å spise fisk, men det å ta i den – det liker jeg absolutt ikke. Fobi for levende/sprellende fisk har jeg hatt fra jeg var liten og var med pappa på fisketur. Syntes det var utrolig artig å få fisk, men nektet å ta i den.  Om jeg sveivet inn og så at fisken hang på kroken var det bare å ta fart med stanga og kaste den bakover slik at fisken i sammenstøtet med svaberget ble slått i hjel. Huff… kanskje ikke så humant (hva hadde dyrebeskyttelsen sagt tro?). Når vi fisker fra båten sitter jeg alltid lengst unna der hvor det er fare for at de som fisker kan få fisk. Verst er det når vi fisker etter makrell – den spreller jo så veldig. Da er det ikke bare å legge den pent i en bøtte  -neida,  jeg passer på at lokket (eller det jeg kan finne som kan brukes til lokk) er omhyggelig på, slik at ikke fisken ser sitt snitt til å forsvinne ut av bøtta. 

Siden jeg har en sønn som er ille glad i å fiske har det hendt at jeg har måtte være med han på fisketur (som den gode mora jeg prøver å være). Vi har et skjær like nedenfor huset hvor vi bader og – ja, fisker. En sommerdag da han var mindre tok vi med oss badetøy, solkrem og det lå ann til en fin dag på stranda. Han ville også ha med sin fiskestang, og det var jo helt greit. Var helt sikker på at det ikke var noe fare for at han skulle få noen fisk. Men så feil jeg tok. Vi var 5 nabokoner som lå fredelig og solte oss da han hylte til, for han hadde jo fått  fisk. Han var stolt som en hane. Visst hadde han hadde fått fisk, men ikke hvem som helst fisk. Det var en grønn, slimete, og lang fisk med et “spyd” på. Jeg så at det var det man kaller en horngjel. Den hadde jeg hørt var giftig om man stakk seg på det spydet, og jeg ville ikke la sønnen min ta i den. Det var jo ikke noe bedre at heller ikke jeg torde å ta i den fisken. Det ville heller ingen av de andre nabokonene der ute på skjæret. Sønnen min lurte veldig på hva han skulle gjøre med fisken, som nå svømte glad i en kulp på svaberget som han hadde fått “slengt” den over i. Det jeg var helt sikker på var at den ekle, grønne slimete fisken måtte bli fri for kroken, før vi kunne kaste den ut igjen. Løsningen ble at jeg som satt der i bikinien måtte holde stanga mens fisken svømte febrilsk, rundt og rundt oppi den kulpen. Sønnen min løp for å hente sin far, som han iallefall viste han kunne stole, og som kunne befri den svære, fine fisken hans. Så da satt jeg der da; i bikini, med en grønn fisk i snøre og 4 nabokoner som glodde, og lo godt av hele opptrinnet. Litt av et syn må det ha vært. Historien fikk iallefall en lykkelig slutt –  far i huset kom og slapp fisken fri. 

Noen uker etter ville sønnen min igjen ned på dette skjæret for å fiske, for han så jo på seg selv som en storfisker nå. (selv om han ikke hadde fått en matfisk). Jeg prøvde meg med at vi kanskje heller skulle fiske krabber, men det falt ikke i god jord. Det var kun fisk han ville jakte på.  Ja, ja – tenkte jeg. Etter den forrige fisketuren friskt i minne, og angst for flere fisk, tenkte jeg at her må det utstyr til. Jeg fant det utstyret jeg mente jeg trengte og gikk nedover veien. Om dere hadde sett meg da ville dere sett dette synet: meg med lange gummistøvler, vaskebøtte, gule oppvaskhansker og BALLTRE. Vel nede på skjære møtte jeg jammen en nabo som lo godt over mitt “fiske” utstyr. Han var egentlig på vei opp derfra, men måtte vente for å se om det ble noen fisk slik at jeg fikk brukt utstyret mitt. Det ble ingen fisk den gangen, og godt er det. Etter en omgang med mitt balltre hadde det nok vært en fare for at vi hadde hatt plukkfisk til middag den dagen… Ja, hva gjør man ikke for sine barn? 🙂 (som heldigvis er stor nå, og tar selv hånd om de fiskene de fisker)

 

PS! Fisken på bilde har dama på Mega sløyet og renset for meg 🙂