Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Fobi for fisk - en latterlig historie fra meg


Dagens middag på grillen: makrell

 

Ikke det at jeg ikke liker å spise fisk, men det å ta i den - det liker jeg absolutt ikke. Fobi for levende/sprellende fisk har jeg hatt fra jeg var liten og var med pappa på fisketur. Syntes det var utrolig artig å få fisk, men nektet å ta i den.  Om jeg sveivet inn og så at fisken hang på kroken var det bare å ta fart med stanga og kaste den bakover slik at fisken i sammenstøtet med svaberget ble slått i hjel. Huff... kanskje ikke så humant (hva hadde dyrebeskyttelsen sagt tro?). Når vi fisker fra båten sitter jeg alltid lengst unna der hvor det er fare for at de som fisker kan få fisk. Verst er det når vi fisker etter makrell - den spreller jo så veldig. Da er det ikke bare å legge den pent i en bøtte  -neida,  jeg passer på at lokket (eller det jeg kan finne som kan brukes til lokk) er omhyggelig på, slik at ikke fisken ser sitt snitt til å forsvinne ut av bøtta. 

Siden jeg har en sønn som er ille glad i å fiske har det hendt at jeg har måtte være med han på fisketur (som den gode mora jeg prøver å være). Vi har et skjær like nedenfor huset hvor vi bader og - ja, fisker. En sommerdag da han var mindre tok vi med oss badetøy, solkrem og det lå ann til en fin dag på stranda. Han ville også ha med sin fiskestang, og det var jo helt greit. Var helt sikker på at det ikke var noe fare for at han skulle få noen fisk. Men så feil jeg tok. Vi var 5 nabokoner som lå fredelig og solte oss da han hylte til, for han hadde jo fått  fisk. Han var stolt som en hane. Visst hadde han hadde fått fisk, men ikke hvem som helst fisk. Det var en grønn, slimete, og lang fisk med et "spyd" på. Jeg så at det var det man kaller en horngjel. Den hadde jeg hørt var giftig om man stakk seg på det spydet, og jeg ville ikke la sønnen min ta i den. Det var jo ikke noe bedre at heller ikke jeg torde å ta i den fisken. Det ville heller ingen av de andre nabokonene der ute på skjæret. Sønnen min lurte veldig på hva han skulle gjøre med fisken, som nå svømte glad i en kulp på svaberget som han hadde fått "slengt" den over i. Det jeg var helt sikker på var at den ekle, grønne slimete fisken måtte bli fri for kroken, før vi kunne kaste den ut igjen. Løsningen ble at jeg som satt der i bikinien måtte holde stanga mens fisken svømte febrilsk, rundt og rundt oppi den kulpen. Sønnen min løp for å hente sin far, som han iallefall viste han kunne stole, og som kunne befri den svære, fine fisken hans. Så da satt jeg der da; i bikini, med en grønn fisk i snøre og 4 nabokoner som glodde, og lo godt av hele opptrinnet. Litt av et syn må det ha vært. Historien fikk iallefall en lykkelig slutt -  far i huset kom og slapp fisken fri. 

Noen uker etter ville sønnen min igjen ned på dette skjæret for å fiske, for han så jo på seg selv som en storfisker nå. (selv om han ikke hadde fått en matfisk). Jeg prøvde meg med at vi kanskje heller skulle fiske krabber, men det falt ikke i god jord. Det var kun fisk han ville jakte på.  Ja, ja - tenkte jeg. Etter den forrige fisketuren friskt i minne, og angst for flere fisk, tenkte jeg at her må det utstyr til. Jeg fant det utstyret jeg mente jeg trengte og gikk nedover veien. Om dere hadde sett meg da ville dere sett dette synet: meg med lange gummistøvler, vaskebøtte, gule oppvaskhansker og BALLTRE. Vel nede på skjære møtte jeg jammen en nabo som lo godt over mitt "fiske" utstyr. Han var egentlig på vei opp derfra, men måtte vente for å se om det ble noen fisk slik at jeg fikk brukt utstyret mitt. Det ble ingen fisk den gangen, og godt er det. Etter en omgang med mitt balltre hadde det nok vært en fare for at vi hadde hatt plukkfisk til middag den dagen... Ja, hva gjør man ikke for sine barn? :) (som heldigvis er stor nå, og tar selv hånd om de fiskene de fisker)

 




PS! Fisken på bilde har dama på Mega sløyet og renset for meg :)

 

 

 

5 kommentarer

liveterno

06.06.2012 kl.19:11

Hehe ;) Morsomt! Skulle likt å se deg både som fiskepasser i bikini, og med gummihansker og balltre!! Det beste av alt er jo å ha selvironi, så man kan le av det etterpå :))))

Anitas skriverier

06.06.2012 kl.19:16

Ja, selvironi er viktig :)

Lene

06.06.2012 kl.19:55

Morsom historie, Anita! Det kunne like gjerne vært meg, for jeg kjenner meg litt igjen i den angsten for sprell levende fisk. Jeg vil alltid ut på fisketur om sommeren, bare jeg har med meg noen som ordner opp når fisken biter.. hehe..

Anitas skriverier

06.06.2012 kl.20:49

Lene: Ja, godt å ha noen som ordner opp. Vi to hadde da ikke gjort oss på fisketur sammen :)

Mariann

07.06.2012 kl.04:53

Morsomt :-) Men jeg skjønner deg godt, har angst for å ta på levende fisk selv jeg! Jeg har også en sønn som liker å fiske, men heldigvis er han blitt såpass stor nå at han ordner alt selv!

Skriv en ny kommentar

hits